Om ryper og trekkspill

De to siste helgene har på hver sin måte vært lyspunkter. Forrige helg ved gode naturopplevelser, mens det sist helg var kulturopplevelsene som dominerte.

Om mørket

Ja, det er ikke annen råd – det blir mørkt. Hver dag er merkbart kortere enn den foregående. Snart er jeg der at det der mørkt når jeg går til jobb og mørkt når jeg kommer derfra. Så gjelder det å holde fast i helgedagene, trave på tur i snøen mens lyset er her, merke meg vekslingen mellom rosa og grått, og ta imot mørketida som en naturlig motvekt mot sommerens ubekymrede ødsling med lys.

Med Nordstjernen til 80 grader nord

Gamle hurtigruter, det er ordentlige skip! De har fasong som en båt, de har svart skorstein med rødt emblem, de har svart skrog og en gjennomført stil. Og en fløyte som låter som den skal. Jeg fikk en restplass på Nordstjernens siste Spitsbergencruise for sesongen, med lugar dypt nede i skipets mage. Det ble tre dager med overveldende natur – breer, fjell og dyreliv. Og så Ny-Ålesund!

Kull, katter og kanskje til neste år

Endelig kom vi avgårde. Etter sju måneder skulle jeg for første gang komme til Barentsburg, Longyearbyens russiske motstykke. Med besøk av Marianne og Jorunn, var det en utmerket anledning. Tidlig opp, ombord på gamle Langøysund, der sjøl små damer som jeg må bøye hodet for å komme ned til salongen. Kapteinen var svensk med hengebart.- Hur är läget? sa en passasjer som kjente ham. – Lagom Jävligt, sa kapteinen, og jeg begynte å lure på om det ville vært lurt med reisesyketabletter.

Aldri var søppel morsommere

Søppel – noe utrivelig, trivielt og alltid til besvær. Vond lukt og irritasjon. Ikke noe å verken skrive eller lese om, kanskje? Det er ikke alltid sånn. I dag kom jeg hjem etter tre vidunderlige dager med søppelplukking. Ikke søppel, men sol over arktiske, trolske landskaper er det hodet mitt er fullt av.

Om små blomster og store cruiseskip

Julistemning i Longyearbyen med utskifting av befolkningen. Barnefamiliene og adskillige andre er på fastlandsferie, inn i byen velter horder av franske, tyske, amerikanske, japanske, nederlandske og andre fra den velstående verdens turistfauna.

Om hvalross

  

Når det er mulig å kle seg ut som telefon, med godt resultat, må det være en grei sak å stille som hvalross. Målet var visualisering av kunnskapen som forskeren Ian Gjertz skulle presentere i sin barnetime for de små – om hvalrossen. Fra svensk bibliotekarhold ble det freidig nok stilt spørsmål ved om jeg egentlig trengte noe kostyme for å agere hvalross. Fornærmelsen ble forbigått i stillhet.

Pyramiden som ble forlatt

En hel liten by, et kompakt sovjetsamfunn bygget omkring kullgruvedrift ble drevet i litt over femti år. Så – i 1998 ble driften innstilt og alle flyttet. Tilbake: et øde sted, med bygninger intakt, med Lenin på sokkel, skuende utover gresstustene og en og annen isbjørn som tasser forbi.

Hundrevis av alkekonger kan ikke ta feil

Det er virkelig vår i Longyearbyen! Snøen forsvinner fra veier og åser og fjell. Det risler i smeltevannsbekker, kortnebb- og hvitkinngjess finner sammen i par, rypesteggen kaster på hodet og bruser med fjøra og kurrer overtalende. Og altså en levende musikk av alkekonger høyt oppe i fjellene.

Om gleden ved matstasjoner

Jovisst ble det maraton med snaut 300 til start! Og visst var det solskinn og silkeføre og de lekreste løyper! Det var en fest å gå 42 km med startnummer 761 festa med tre sikkerhetsnåler på anorakken. Startskudd og høgt tempo i begynnelsen. Alle skulle vel vise seg litt. Jeg fant en arkivar og en finsk turist i rimelig grei fart og slo følge med dem.