Om å reise på slutt

Plutselig var jula over. Ført reiste den ene etter den andre ned til fastlandet på ferie, deretter kom juletregaloppen for alle som skulle sikre seg en grønn og glitrende jul. Og så ble det jul, med de beste forhold for sofasafari og nøtteknekking. Snøfokk og kuling av den argeste sorten gjorde selv juledagsfrokosten rett nede i vei 238 til et krevende prosjekt.

Under hengen i Gruve 7

(foto SNSK)

I går besøkte jeg en ny verden – den underjordiske. Ned i mørke og inn i fjell, dunkelt, støvete, kaldt og LAVT under taket, eller hengen som det heter i gruvesammenheng. Selv med mine beskjedne 166 cm ble det plutselig klart for meg hvorfor det er “nisser og dverger som bygger i berger”. Merkelig nok stemte dette dårlig med vitale mål på de kara vi møtte i gruva.

KulturHuset?

 

Jeg har nevnt det før, kulturhusdebatten som har kommet til overflaten sånn av og til det siste året, også under de små tilløpene til valgkamp. I går kom saken opp i full lysstoffrørbelysning, under det som var kalt Informasjonsmøte om kulturbygg i Longyearbyen. Møtelederen innledet med å understreke at dette møtet ikke var et debattmøte, men et forum for å legge fram de alternativene til kulturbygg som et utvalg hadde arbeidet med. Protester kom umiddelbart, forsamlingen ville ha seg frabedt pålegg om å holde kjeft og høre.

Om ryper og trekkspill

De to siste helgene har på hver sin måte vært lyspunkter. Forrige helg ved gode naturopplevelser, mens det sist helg var kulturopplevelsene som dominerte.

Blues i mørketida

Det er langt til bluesens opphavsland. Likevel er det som om denne musikkformen passer ekstra godt her. Det uhøytidelige, litt slentrende og folkelige i bluesen harmonerer med stemninga i byen. Dark season blues heter denne årvisse festivalen, og sjøl om det ennå er dagslys noen korte timer midt på dagen, er det mørke toner av blått som dominerer. Fire dager med et mangfold av konserter, med paralelle pubkonserter, med barnehageblues og kirkekonsert, med Huset fullt i to etasjer lørdag kveld, og med gruvekonsert i daganlegget til nedlagte Gruve 3. Det halvmørke gruverommet hindret likevel ikke Little Victor i å stille med mørke briller. Han oppgav brillene etter hvert, og varmet oss med lun humor og godt spill.

Valget stunder til

Bjørnesporene sto fint i fjæra etpar dager etter at bamsen hadde rusla seg en bytur, en gang på sein nattetid da ingen fikk se den. Den siste uka har lagt sporene under et lag nysnø. Vinteren er kommet, og snart er det valg. Lokalvalget er her lagt til oktober. Om to uker skal det stemmes på biblioteket. Men hva skal en stemme på? Det er ikke så lett å vite, for her drives det knapt noen valgkamp. Bortsett fra en aktiv agitator på Svalbardlista, som har ukentlige innlegg, har det vært lite aktivitet. Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittpartiet og Tverrpolitisk fellesliste er alternativene, sammen med nyskapningen Svalbardlista.

Prinsessa som var målbundet

Den lille byen har stått på hue i mange dager. Ei heil uke med arrangementer av alle slag, konserter, kurs, foredrag og diskusjoner. Og så kom høydepunktet, med festforestilling på Huset, med overrekkelse av prisen som viser at Longyearbyen er utnevnt til Internasjonalt lokalsamfunn av Fredskorpset. Kronprinsesse Mette Marit overrakte prisen, uten tale, uten engang å si gratulerer til oss. Uten ett eneste ord.

Om små blomster og store cruiseskip

Julistemning i Longyearbyen med utskifting av befolkningen. Barnefamiliene og adskillige andre er på fastlandsferie, inn i byen velter horder av franske, tyske, amerikanske, japanske, nederlandske og andre fra den velstående verdens turistfauna.

Nesten best i test

I kveld stilte Valgkomiteen for første gang i mandagsquizen på puben. Flere av oss hadde, ydmykende nok, budt oss fram ved andre lags bord tidligere. Nå var det slutt på å be om en plass nederst ved bordet, og fire kvinner og en mann sparte ikke på hjernecellene. Vi kom opp med både bilmerker, landegrenser, og årstall. Til og med popmusikk fikk vi hentet ut adskillige poeng på, ikke minst takket være unge Susannes kunnskaper på feltet. Fra 3. plass rykket vi opp til 2. etter to runder, og jammen beholdt vi den til slutt. Noen fattige poeng fra Ille bra, men pent foran erkerivalene Proletarene! Utfordringen fram til neste mandag blir å finne en erstatter for Susanne. Alle med populærmusikk-kunnskaper (særlig om 90-2000-tallet ) bes vennligst melde seg her på bloggen.

Fra Internasjonalen og inn

Det begynte fint, kara i Blandakoret sang Internasjonalen så følelsene bruste. Huset var pyntet med røde roser, gamle redskaper og hvite duker. Årets og tidligere års 1. mai-paroler kranset veggene.