Om Gifttreet

Kongo! Dunkle og dype skoger, magi, naken hud i møte med misjonærer fra Vesten. Noen og hver har vel sittet på harde trebenker og sett lysbildeserier der store, hvite misjonærer taler til en fargerikt kledd forsamling av svarte. Strådekte kirketak, smilende svarte barn, massedåp og massevaksinasjon. Misjonsstasjoner som var strålende lys på det mørke kontinent. Det var kanskje ikke alltid slik det ble opplevd, verken fra lokalbefolkningens eller de utsendtes side.

Hengekøyelesinga ble avlyst

En av de sjeldne solformiddagene i juni hadde jeg strevd sammen et stativ og montert tilhørende hengekøye på. Jeg slang meg oppi, men kroppen var ikke godt nok sentrert, noe som førte til at jeg ble snurra rundt og tippa ut på bakken. Neste forsøk var heldigere, jeg nøt slaraffenlivet i flere sekunder før det sa KNAKK, og tverrtreet i fotenden røk i to. Så lå jeg på bakken igjen. Og der ble jeg liggende. Det går an å lese på bakken også. To bøker jeg gjerne anbefaler:

Sommer, ferie og lystlesing

Med utsikt til tre uker uten snev av jobblesing, med håp om hengekøye- og bryggevær, har jeg gleden av å brette håndkleet til side og vise et utvalg av det jeg mener er kjekk sommerlektyre.

Snø

 

Har Orhan Pamuk egentlig bodd i Longyearbyen? Romanen hans Snø kan tyde på det. Dikteren Ka kommer til en liten by, blir innesnødd og avsondret fra omverdenen. Alle i byen ser ut til å kjenne hverandre, nyheter og rykter sprer seg med lysets hastighet, med og uten hjelp fra lokalavisa som skriver nyhetene før de skjer, i en urokkelig tiltro til egen teft.

Kvinner og sol!

8 mars er vel en passende dag å ha solfest? Kvinnemarkeringen kom noe i bakgrunnen for solfestuka her i byen. Dette er nemlig dagen da de første solstrålene i år når fram til sykehustrappa på Skjæringa. Der samles skolebarna og turistene og andre som ikke har annet å gjøre, synger og feirer sola. Som jo i og for seg ikke var der i dag, det var overskyet.

Sjølgratulerende menn i Morgenbladet

Visst blir jeg glad når Morgenbladet dukker opp i Longyearbyen allerede dagen etter utgivelse! Det er rasling i papir og lange lørdags- og søndagsfrokoster. Men i dag ble jeg sinna. Aldri har jeg sett på maken til oppsamling av sjølfornøyde og sjølpromoterende menn som i fredagsutgaven! Jeg nevner dem IKKE ved navn, jeg mistenker dem for å være av det slaget som daglig googler sine egne navn og sutter på all oppmerksomhet de får, og fra meg får neiggu ikke noen karamell til det bruk. Dere som har avisa, skjønner jo hva jeg viser til, dere andre kan gå og se opptak fra ski-VM.

Gleden ved både lest og ulest

- Har du lest romanen til Fosnes Hansen, den om ulvekvinna? Fysioterapauten spør mens hun knar overgangen fra nakke til rygg, og jeg ligger med ansiktet skvisa ned i et dertil utformet hull i massasjebenken.
- Yney, presser jeg ut av ansiktshullet. – Yey lyker ykke måten han skryver på.

Om å lese dårlig og god krim

Det er mulig rødvin hjelper. Trolig må det adskillige glass til på biblioteket i kveld, for at jeg skal tåle å delta med noenlunde dannelse i en bokdiskusjon . Litteraturgruppa på Longyearbyen bibliotek skal diskutere Turneren, en kriminalroman av Knut Faldbakken.