Dette er siste bloggpost i Plopp. Takk til alle som har lest og kommentert. Kanskje åpner jeg en annen blogg om et annet emne, men foreløpig tar jeg pause. Plopp blir liggende som et album over året 2007 da jeg hadde rasjoneringskort på øl og sprit, og levde under arktiske forhold. Her følger videre noen små betraktninger om det å flytte tilbake til Oslo.
Jeg våkner til lyden av søppelbilen eller 60-bussen. Det kjennes godt å sove i egen seng igjen. For ikke å snakke om hvor kjekt det er å komme inn på sitt eget bad. Alle som har planlagt å pusse opp badet, bør bo et år på hybelhus i Blåmyra. Etter et år med vannlekkasjer, gyselig gulvbelegg, ødelagt skap og trange forhold, framsto mitt eget bad og vaskerom på Kampen (med EGEN vaskemaskin!) som smakfullt og fullt ut tilfredsstillende.
Aftenposten på døra til frokost er veldig behagelig. Og alle de hyggelige mulighetene i kino, teater og restauranter! Har allerede kost meg med alt dette. Det tar litt tid å venne seg til å ikke glo på alle folkene. Jeg er jo vant til at det skal hilses. Men sjøl om jeg kjenner hundrevis av mennesker her i byen, er det likevel så overveldende mange fler. På konsert i Jakob kirke, kjente jeg ikke en kjeft, bortsett fra Leif Ove Andsnes og Per kristian Foss. Det virket ikke naturlig å hilse.
Som spådd, det ble grining før jeg forlot Longyearbyen. Å skilles fra folk en er glad i, kan aldri bli annet enn trist. Flyturen var stusselig, med innsjekking av bagasjelasset to ganger, og sturing helt til jeg kom inn i stua på Kampen. Da rant tristheten av meg, jeg kjente at jeg var kommet hjem.
Jeg slipper ikke Svalbard ennå. Apriltur, sommerferie, abonnement på Svalbardposten, kontakt med folk i LOngyearbyen – det vil nok henge i ganske lenge, dette året. I jula mistet jeg bunnlokket til en gammel sølvmedaljong. Det ble et bilde på mitt eget forhold til Svalbard. Som sølvlokket, som ligger igjen der oppe et sted, ligger en viktig del av meg igjen der også. Det var nok som det skulle være at jeg la igjen litt sølv der. Vi sees igjen, folk, dyr, fjell og daler!
Jeg er en som har hatt stor glede av å lese denne bloggen, og er litt trist fordi den er avsluttet. Det har vært artig og spennende blogginnlegg om et område jeg gjerne skulle besøkt og bodd ei stund sjøl. Jeg ønsker deg lykke til videre, og er spent på å høre mer fra deg ved en senere anledning!
Comment by Laila E.R.Årland — January 7, 2008 @ 6:24 pm |
Og vi ønsker velommen hjem – også vi gleder oss til å treffe deg!
Lennart & Svein
Comment by Svein GJ — February 2, 2008 @ 11:47 am |