Ja, det er ikke annen råd – det blir mørkt. Hver dag er merkbart kortere enn den foregående. Snart er jeg der at det der mørkt når jeg går til jobb og mørkt når jeg kommer derfra. Så gjelder det å holde fast i helgedagene, trave på tur i snøen mens lyset er her, merke meg vekslingen mellom rosa og grått, og ta imot mørketida som en naturlig motvekt mot sommerens ubekymrede ødsling med lys.
To og en halv måned har jeg igjen av dette Svalbardåret. Jeg må jo nesten si dette, en vet ikke om det kan komme nye Svalbardår. Ingen ting blir slik en forventer. Heller ikke mørkedtida. På denne sida av sommeren blir mørketida noe nytt. Nå er det kjente ansikter overalt, og mange steder å ringe på for en prat. Antakelsen om at det skal bli så forferdelig mye mer tid til lesing når mørket senker seg, vil nok som vanlig ikke slå til.
Høsten har vært rik på hendelser. Blant annet har jeg hatt fem besøkshelger, og neste helg kommer årets trolig siste delegasjon fra fastlandet. Besøk er kjekt, det medfører både turopplevelser og barbesøk. Dessuten er det moro når besøkende gir uttrykk for at de har opplevd noe spesielt, noe de begeistres av. Båtturene har vært storveis, fjellturene også. Takk for mye moro til alle som har vært her! Velkommen til Marit og Kristin som kommer.
Kjære Åse Kristine – takk for sist, igjen. Du skriver om mørketida, jeg skriver her til deg fordi jeg glemte å notere både forfatternavn og tittel på boka jeg lånte da jeg var i Longyearbyen og som du forhåpentligvis har fått tilbake. Sånn er det med gammeldagse, anonyme biblioteksinnbindinger! Jeg hadde jo tenkt å søke på nettet, en eller annen antikvarbokhandel må da ha denne boka om overvintringen i Gråhuken, som gjorde et uutslettelig inntrykk på meg.
Veldig vakker blogg du har!
Kjersti S.
Comment by kjersti scheen — October 22, 2007 @ 5:44 pm |
P.S
Tåpelig sted av meg å legge igjen et spørsmål! Jeg googlet og fant navnet hennes, nå står det igjen å søke på nettet etter hvor det kan finnes et ex!
d.s
Comment by kjersti scheen — October 30, 2007 @ 7:36 pm |