Bloggslutt

Dette er siste bloggpost i Plopp. Takk til alle som har lest og kommentert. Kanskje åpner jeg en annen blogg om et annet emne, men foreløpig tar jeg pause. Plopp blir liggende som et album over året 2007 da jeg hadde rasjoneringskort på øl og sprit, og levde under arktiske forhold. Her følger videre noen små betraktninger om det å flytte tilbake til Oslo.

Om å reise på slutt

Plutselig var jula over. Ført reiste den ene etter den andre ned til fastlandet på ferie, deretter kom juletregaloppen for alle som skulle sikre seg en grønn og glitrende jul. Og så ble det jul, med de beste forhold for sofasafari og nøtteknekking. Snøfokk og kuling av den argeste sorten gjorde selv juledagsfrokosten rett nede i vei 238 til et krevende prosjekt.

Under hengen i Gruve 7

(foto SNSK)

I går besøkte jeg en ny verden – den underjordiske. Ned i mørke og inn i fjell, dunkelt, støvete, kaldt og LAVT under taket, eller hengen som det heter i gruvesammenheng. Selv med mine beskjedne 166 cm ble det plutselig klart for meg hvorfor det er “nisser og dverger som bygger i berger”. Merkelig nok stemte dette dårlig med vitale mål på de kara vi møtte i gruva.

KulturHuset?

 

Jeg har nevnt det før, kulturhusdebatten som har kommet til overflaten sånn av og til det siste året, også under de små tilløpene til valgkamp. I går kom saken opp i full lysstoffrørbelysning, under det som var kalt Informasjonsmøte om kulturbygg i Longyearbyen. Møtelederen innledet med å understreke at dette møtet ikke var et debattmøte, men et forum for å legge fram de alternativene til kulturbygg som et utvalg hadde arbeidet med. Protester kom umiddelbart, forsamlingen ville ha seg frabedt pålegg om å holde kjeft og høre.

Om ryper og trekkspill

De to siste helgene har på hver sin måte vært lyspunkter. Forrige helg ved gode naturopplevelser, mens det sist helg var kulturopplevelsene som dominerte.

Blues i mørketida

Det er langt til bluesens opphavsland. Likevel er det som om denne musikkformen passer ekstra godt her. Det uhøytidelige, litt slentrende og folkelige i bluesen harmonerer med stemninga i byen. Dark season blues heter denne årvisse festivalen, og sjøl om det ennå er dagslys noen korte timer midt på dagen, er det mørke toner av blått som dominerer. Fire dager med et mangfold av konserter, med paralelle pubkonserter, med barnehageblues og kirkekonsert, med Huset fullt i to etasjer lørdag kveld, og med gruvekonsert i daganlegget til nedlagte Gruve 3. Det halvmørke gruverommet hindret likevel ikke Little Victor i å stille med mørke briller. Han oppgav brillene etter hvert, og varmet oss med lun humor og godt spill.

Valg uten vake

 

Utpå kvelden mandag 22. oktober var det klart at lokalstyret hadde fått inn noen nye og mistet noen gamle. Leder Kjell Mork fra Arbeiderpartiet fortsetter. På flere vis var dette valget et relativt stort gjesp, og nettopp det er trolig en av grunnene til at usle 40% av de stemmeberettigede gadd å ta turen til urnen. Såvidt lav valgdeltakelse er kanskje det eneste dramatiske knyttet til lokaldemokratiet i Longyearbyen. Men noen små, mer eller mindre ufrivillig komiske elementer  kunne en finne også i denne valgkampen:

Om mørket

Ja, det er ikke annen råd – det blir mørkt. Hver dag er merkbart kortere enn den foregående. Snart er jeg der at det der mørkt når jeg går til jobb og mørkt når jeg kommer derfra. Så gjelder det å holde fast i helgedagene, trave på tur i snøen mens lyset er her, merke meg vekslingen mellom rosa og grått, og ta imot mørketida som en naturlig motvekt mot sommerens ubekymrede ødsling med lys.

Valget stunder til

Bjørnesporene sto fint i fjæra etpar dager etter at bamsen hadde rusla seg en bytur, en gang på sein nattetid da ingen fikk se den. Den siste uka har lagt sporene under et lag nysnø. Vinteren er kommet, og snart er det valg. Lokalvalget er her lagt til oktober. Om to uker skal det stemmes på biblioteket. Men hva skal en stemme på? Det er ikke så lett å vite, for her drives det knapt noen valgkamp. Bortsett fra en aktiv agitator på Svalbardlista, som har ukentlige innlegg, har det vært lite aktivitet. Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittpartiet og Tverrpolitisk fellesliste er alternativene, sammen med nyskapningen Svalbardlista.

Prinsessa som var målbundet

Den lille byen har stått på hue i mange dager. Ei heil uke med arrangementer av alle slag, konserter, kurs, foredrag og diskusjoner. Og så kom høydepunktet, med festforestilling på Huset, med overrekkelse av prisen som viser at Longyearbyen er utnevnt til Internasjonalt lokalsamfunn av Fredskorpset. Kronprinsesse Mette Marit overrakte prisen, uten tale, uten engang å si gratulerer til oss. Uten ett eneste ord.